3 uker…

Føles så lenge men samtidig er det bare 3 uker!

Spørsmål som: Sover du godt om natta nå da? Er du spent? Er du klar? Hvordan går planleggingen?Når kommer familien? Er spørsmål som går igjen nå om dagen!

Jeg sover godt om natta, stort sett. Noen netter så har det tatt litt tid…men så er jeg bortskjemt med å sovne veldig fort…så når det ikke skjer så blir jeg litt desperat!

Jeg er spent og litt nervøs (ikke kalde føtter) om hverandre men er vel normalt det?

Jeg begynner å blir veldig klar nå…forlova i 1,5 år og sammen i 2år og fra første stund har bryllupet vært i tankene. Så nå er jeg klar!

Planleggingen går bra, tror vi er i rute….og er ikke stresset(?)  Men har jo fortsatt litt å gjøre, men ikke noe som vi ikke får gjort ferdig før den 19 November.

Familien kommer 15 nov og er17 stykker! Mange som har blitt overrasket over antalet. Jeg har en VELDIG god familie!! Veldig glad for at det kommer!!

 

Det var en liten rapport herfra!!

PS: beklager for alle skrivefeil…norsken har blitt litt “svak”

Tanker i natten…

I skrivende stund er det ettermiddag…men tankene jeg skriver ned var fra en natt sist uke da jeg ikke kunne sove. Og hva gjør man når man ikke får sove? Man tenker, og jeg tenkte litt på de siste 3 årene.

Jeg har vært her på Madagaskar i 3 år…og hvem hadde trodd at det skulle bli så lenge? Ikke jeg…men her er jeg.

Jeg husker da jeg kjørte gjennom de mørke gatene og så silluetene av hus og gater i en taxi  fra flyplassen, jeg kjente tårene presse på…hva har jeg gjort? Reise fra alt kjent til alt det ukjente. Vel jeg kjente noen få . Jeg kunne ikke språket, jeg kjente ikke til kulturen, det var så mange ting som var ukjent. Skummelt!

Jeg har tråkka i salaten, jeg har sittet hele måltider uten og forstått et eneste ord, jeg har vært frustrert over ting i kulturen, jeg har sett mennesker i mer nød en ord kan beskrive, sett svakheter ved kulturen jeg skulle ønske å forandre over natten

Jeg har sett mennesker glede seg i det de har, le så tårene trille over vitser vi vile kanskje dratt på smilebåndet for, jeg har sett mennesker som gjør søppel til kunst. Jeg har sett mennesker dele når de ikke har nok. Jeg har sett mennekser som gleder seg over livet!

Det har ikke vært lett, og jeg vet at jeg bare har såvidt begynt. Men jeg er så utrolig GLAD for at jeg er her, noen ganger så sukker jeg dypt og er så glad i hjerte over at jeg kan si jeg er hjemme. Dette er mitt hjem.